Shooter

Utrolig dårlig film.
Strekker meg til en Ikke verst.

Capote

Truman Capote skrev bøker på midten av det forrige århundre, blant andre "Breakfast at Tiffany's" og "In Cold Blood" - "Capote" omhandler sistnevnte.

Etter flere drap i en liten landsby blir to personer siktet, og Truman bestemmer seg for å skrive en bok om hendelsen. Dette er en sørgelig historie om en kynisk forfatter med en enda sørgeligere barndom, som gjør alt for å få skrevet sitt livs bok. Man klarer på en måte ikke å få sympati for fyren, samtidig som du til en viss grad ikke kan klandre ham, da det blir vanskelig å se bort fra den tøffe oppveksten hans.

Ja, "Capote" er en ganske bra film - den har en god historie, er velspilt - Seymour Hoffmann gjør en veldig god jobb - og har mye fine bilder, men det blir liksom ikke det helt store for det. Igjen er jeg tilbake der jeg ofte ha vært når jeg har prøvd å anmelde filmen; jeg faller ikke helt for den, men klarer allikevel ikke helt å sette fingeren på hva det er. Jeg tror det har noe å gjøre med at man ikke har blitt kjent med de forskjellige karakterene før de er blitt en av de største drakreftene i filmen. Noen ganger funker det, men i dette tilfellet er det noe som mangler. Men for all del, jeg syns det var en ålreit film, og man sitter ikke igjen uten å la være fundere på visse momenter - "Hva syns jeg egentlig om Truman?", "At det går an!", "Det må være fælt å dø og føle at man er alene i den verdenen man forlater."

Tommel opp.

Ben Harper and the Blind Boys of Alabama: Live at the Apollo

Jeg vet ikke hvem man skal si har fått med seg hvem, men Blind Boys of Alabama har i hvert fall gjort en del konserter sammen, og dette er forevigelsen av en av dem.

Blind Boys har en meget lang fartstid og da også mye erfaring å vise til, og å få spille med en slik gjeng er nok ikke noe godeste Ben Harper tar som en selvfølge. Det er tydelig at både Harper og gutta fra Alabama koser seg stort på "the Apollo", hvor de også har med seg et solid band, og samtlige i bandet har det også storveis. Alt dette smitter også over på undertegnede og gjør denne DVDen til en veldig underholdende sådan. Man blir tidvis sittende og smile, for dette er utrolig kos - bandet spiller bra, gutta synger av sine lungers og hjerters fulle kraft, og Ben Harper leder det hele på en veldig bra måte. Gospelstemning på gutterommet!

Jeg vil definitivt anbefale denne DVDen, det er en stor konsertopplevelse, selv om det selvfølgelig hadde vært bedre å være der. Dersom jeg skal trekke fram noen høydepunkter må nok det være når Jimmy Carter fra Blind Boys - han er altså blind - tar en tur ut til publikum og løper fra fyren som skal geleide ham mellom benkeradene.

Til slutt må det sies at det kanskje kunne ha vært mer ekstramateriale, noe som nok legger en ørliten demper på den fulle opplevelsen, men det er ikke noe å grine på nesa over. Noen deler av konserten er dog bedre enn andre, derfor gir jeg den "kun" en Va bra.

The Bourne Ultimatum

Ja, da har jeg sett den siste Jason Bourne-filmen, og det var slutten på trilogien. Jeg hadde en del forventninger til denne filmen, de to første er meget bra, og den siste hadde sitt å leve opp til. Men den innfridde.

Filmen er vanvittig er vanvittig gøy! Mange bra adrenalinintype scener, god historie og fine bilder supplert av finfin musikk. Man blir jo glad i fyren, og endelig får han klart opp i mange av de spørsmålene han har brent inne med i de to andre filmene. Sirkelen er fullendt, og Jason Bourne kan ta en liten pust i bakken, selv om det er et par spørsmål som fortsatt henger der - bare bra det. Jeppjeppjepp, får litt lyst til å si noe mer, men kan vel bare si at jeg blir veldig glad av så gode filmer.

Jeg syns nok den første filmen i trilogien, 'Bourne Identity', er hakket hvassere enn denne, og derfor scorer ikke 'Bourne Ultimatum' høyere enn en Va bra - selv om det er den beste karakteren jeg har gitt på år og dag.

Hero

Jeg har sett denne filmen før, men fikk vel egentlig ikke med meg så mye den første gangen, men dette er ikke et dårlig stykke film, ikke i det hele tatt.

Nameless (Jet Li) som han heter har klart å drepe tre leiemordere som har prøvd å ta livet av den kinesiske keiseren, og får da møte keiseren personlig. Jeg skal ikke si så mye mer, da det ville har røpet mye av poenget med hele filmen.

I Asia har de en greie som ikke vi har så mye greie på her i Vesten, det kalles "ære". Det settes veldig høyt, høyere enn livet, og dør man med æren i behold er det bedre enn å leve uten. Jeg får stor respekt for deres måte å se på dette fenomenet på, selv om jeg ikke har noen tro på at ære i dette livet er det eneste som spiller noen rolle. Men i deler av Asia har de også et helt annet syn på disiplin enn vi har her borte, noe som viser seg ikke bare i historiebøkene, men også i kampscenene i denne filmen - veldig god koreografi.

Det visuelle i "Hero" er en fryd for øyet, mye flott natur og pene sterke farger, enkelte ganger sitter jeg der helt målløs over naturen som fins der ute.

For å begrunne karakteren jeg velger å gi denne filmen, må jeg få legge til at "Hero" ikke akkurat er en film som fyker av gårde fra poeng til poeng, eller fra en god scene til neste - det går rett og slett for tregt noen ganger. Jeg er fullstendig klar over at kulturaspektet og forskjellen på Norge og Kina har en viss innvirkning på min higen etter mer handling, men samtidig er ikke jeg en som ønsker at en film skal få opp farta så lenge den beveger seg i en retning i moderat fart, men dette blir veldig stillestående til tider. Ikke misforstå meg, "Hero" er en flott film, men den har etter min mening sine svakheter.

Tommel opp.

Finding Neverland

Dette er vel en av de filmene nesten alle har sett, får ihvertfall følelsen av det noen ganger, og nå har jeg jammen sett den jeg òg.

Finding Neverland handler om vedkommende som skrev stykket om Peter Pan, J.M. Barrie (Johnny Depp). Han er en middels suksessrik person, og leter etter et stykke som virkelig kan fengsle mennesker som måtte overvære det. Barrie er en meget barnslig person, og liker å komme i kontakt med fantasidelen av seg selv. En dag treffer han på en enke og hennes fire sønner, og tilbringer mye tid sammen med de, og hans fantasi utvikler seg ytterligere i takt med deres - and so the story goes.

Jeg syns dette var en meget bra film, for ikke å si skjønn og sjarmerende. Johnny Depp spiller bra, hvilket de andre skuespillerne også gjør, noe som gjør dette til en meget fornøyelig opplevelse.

Noen ganger skulle man ønske man hadde, om ikke neglesprett og selbuvotter, så ihvertfall 10.000 tommeltotter, for til tross for at dette var en bra film, velger jeg å gi den en Tommel opp - ikke noe i veien for at en god film kan få den karakteren, samtidig som den karakteren kan ha sammenheng med at vi tøyset og spøket mye tidlig i filmen. Hvem vet, kanskje jeg ser den en gang til og ved den anledning liker den enda bedre.

The Good Shepherd (Den innerste sirkel)

Handlingen går over en periode på rundt 30 år, fra sent på 30-tallet til midten av 60-tallet, og utviklingen etter den andre verdenskrig og overgangen til den kalde krigen. Edward Wilson (Matt Damon) joiner CIA og både han og familien blir satt på prøve ettersom han kommer høyere i systemet, og dilemmaene blir flere.

Jeg gidder ikke å skrive for mye om hvorfor jeg synes ditt eller datt om filmen, men jeg gir den en Tommel opp - en underholdende film.

El Laberinto del Fauno (Pans labyrint)

Jeg hadde hørt at denne filmen var verdt å sjekke ut, så da gjorde jeg det. Handlingen i "El Laberinto del Fauno" er lagt til Spania, og året er 1944. Ofelia blir med sin gravide mor for å bo hos Ofelias stefar, en fascistoffiser. På baksiden av huset til stefaren finner Ofelia en labyrint, en labyrint som leder henne inn i en annen verden. Hun får oppgaver av en faun, og hun kan ikke mislykkes, samtidig prøver den onde stefaren å holde skogen sin fri for opprørere.

Dette var egentlig en nokså fornøyelig filmopplevelse, og det er en veldig pen film, med pene bilder og pene farger. Jeg likte nok fantasidelen av filmen bedre enn "realiteten", og det er spennende å prøve å finne symbolikk i de forskjellige delene av "labyrintverdenen". Jeg syns allikevel det er et eller annet som mangler, historien virker på en måte litt liten, som om den kunne vært bredere og større. Jeg klarer ikke alltid å forklare hva jeg mener med slike utsagn, men jeg tror det i denne filmen har sammenheng med at omgivelsene foregikk på et begrenset område, altså at man ikke fikk se mye av hva som fantes rundt om i huset og rundt om i verdenen til denne faunen, samtidig som man ikke ble så godt kjent med de stedene man faktisk fikk se i filmen. Det er litt rart å tenke sånn, jeg vet, men det har med hele stemningen i filmen å gjøre, jeg følte ikke at den var fullstendig, som om den kunne ha vart lenger.

Til slutt må jeg si at jeg ikke skjønner hvorfor filmen heter "Pan's Labyrinth" på engelsk, da den heter "El Laberinto del Fauno" på spansk, altså "Faunens labyrint". Jaja, hvem vet?

Jeg er veldig veldig usikker på hvilken karakter jeg skal gi "El Laberinto del Fauno", jeg liker den på en måte ganske godt, samtidig som jeg ikke synes den var så bra. For 2 minutter siden hadde jeg gitt den en høyere karakter, men jeg velger å gi en meget sterk Tommel opp.

Kanskje jeg liker filmen bedre hvis jeg ser den en gang til - ikke det at jeg ikke likte den nå -, men får være litt tilbakeholden med de høyere karakterene for denne gang.

Blood Diamond

Det er mye penger å hente i salg av diamanter, men ikke alle landene hvor diamantene faktisk blir utvunnet får noe utbytte av det. Smugling av diamanter er tydeligvis mer vanlig enn mange tror, og i "Blood Diamond" får vi et innblikk i diamanttrafikk ut av verdens fattigste land, Sierra Leone.

Danny Archer (Leonardo di Caprio) er en diamantsmugler og får nyss om en diamant i besittelse av Solomon Vandy (Djimon Hounsou). Mens Danny prøver å få mest mulig penger ut av konfliktene i Sierra Leone prøver Solomon bare å holde familien sin samlet, hvilket viser seg å være vanskelig. Vi følger jakten på diamanten og flukten fra både opprørsstyrker og det militære, og to menn med ulike verdier og syn på livet.

Jeg syns "Blood Diamond" var en meget bra film, og det gjøres et ikke så aller verst forsøk på å vise en trist skjebne til et land som ligger på et til dels glemt kontinent. Da det var de helt ulike personlighetene til hovedrollene som kunne sees på å være drivkraften i filmen, synes jeg ikke det har blitt gjort en god nok jobb med å skape et bredt nok bilde av disse karakterene. Filmen er bra den, selv om det er Hollywoods måte å fremstille et u-land på, men selv om det er en "sterk" film, blir jeg allikevel distansert fra historien i større grad enn jeg skulle ønske.

Jeg føler ikke jeg klarer helt å forklare hva jeg mener, men selv om "Blood Diamond" er en meget bra film, klarer jeg ikke å få meg til å gi den mer enn en Tommel opp. Det skal dog sies at de to øverste karakterene henger forholdsvis høyt.

Déjà vu

En ferge blir sprengt i lufta i New Orleans, og en politimann (Denzel Washington) jobber med å få oppklart saken, samtidig som han blir følelsesmessig knyttet til en av de avdøde. Til å hjelpe seg har han høyere teknologi, teknologi som gir filmen tittelen "Deja vu".

"Deja vu" er en film med veldig interessant story, og den er ganske original. Man begynner å skjønne ting etter hvert, og har det gøy med å legge merke til ting som gjør at man føler seg smart for å ha lagt merke til. Det er en av de filmene du kan se en gang til for å ha det gøy med å notere deg frampek som blir lagt ut tidlig i filmen.

Jeg vurderte en gang å gi denne filmen en Va bra, men jeg liker ofte personlighet i en film, og i "Deja vu" blir man ikke så godt kjent med karakterene som man kanskje skulle ønske, og det hindrer filmen i å få dybde. Det er for all del en meget interessant film, og den var en positiv overraskelse, men jeg klarer bare ikke å få meg til å gi "Deja vu" noe bedre enn en Tommel opp.

Pirates of the Caribbean - At World's End

Aaaaaaaltfor lang, dørgende kjedelig og setter to streker under den åpenbare sannheten om at det hadde holdt lenge med "The Curse of the Black Pearl".

Strekker meg til en Ikke verst.

Ocean's 13

Helt grei film - bedre enn 12'ern, en hel del dårligere enn 11'ern.

Mjoa.

Nuff said.

Sleepy Hollow

"Sleepy Hollow" er en relativt gyselig film om en den lille småbyen Sleepy Hollow. Som et resultat av at flere av småbyens innbyggere mister hodet, tar politikonstabel "Ichabod Crane" (Johnny Depp) saken i egne hender, og setter av sted for å nøste sammen noen løse tråder.

Noe jeg umiddelbart likte ved denne filmen var lyssettinga og stemninga - grå og creepy. Man får ofte et bilde av 1800-tallet som litt dyster, hvilket denne filmen ikke gjør skam på.

"Sleepy Hollow" er i og for seg fornøyelig den, men den svarte vel ikke helt til forventningene jeg fikk tidlig i filmen. Til tider ble det barnslig makabert, og slutten var relativt skuffende og platt. Filmen er verdt å se, men en ny favoritt ble den dog ikke.

En lunken Tommel opp.

Pirates of the Caribbean: Dead Man's Chest

Jeg trenger vel ikke å utrede så altfor mye om filmens inngold, men det er ihvertfall oppfølgeren til "The Curse of the Black Pearl", og fortsetter i samme gate med myter fra havet, fæle vesener det ikke går an å ta knekken på etc.

Den er ikke så aller verst, og som en ren underholdningsfilm er den til tider nokså fornøyelig, men noe mer enn det kan den vel ikke sies å være.

Synes den var helt grei, og mer er det vel ikke å si om den saken...jo, forresten - Mjoa.

Talladega Nights

Jaja, Will Ferrell prøver seg i nok en film han, denne gangen som Nascarsjåfør.

Beklager, men jeg syns det hele er ganske kjedelig. Jeg er nok litt lei fyren - selv om han har gjort noen morsomme sketsjer og et par bra filmer - og "Talladega..." gjør meg definitivt ikke mer sugen på flere filmer fra Mr. Ferrell.

Virker som Will Ferrell spiller i alle komedier han får anledning til, jeg så blant annet en fotballfilm (som i fotball, ikke amerikansk fotball) han hadde hovedrollen i - latterlig dårlig.

Skal strekke meg til å gi den en bra Ikke verst.

Inside Man

En gjeng banditter tar gisler i en bank, og stiller krav til politiet for å komme til en løsning.

Denzel er et trekkplaster i seg selv, og han spiller jo ganske bra, og filmen er grei underholdning, men en storfilm er det vel ikke. Det er ikke en av de filmene som brenner seg inn i hverken historien eller hjernebarken.

Se den om du har lyst på litt lett underholdning.

Inside Man får en relativt bra Mjoa.

Inside Man

Denzel er et trekkplaster i seg selv, og han spiller jo ganske bra, og filmen er grei underholdning, men en storfilm er det vel ikke. Det er ikke en av de filmene som brenner seg inn i hverken historien eller hjernebarken.

Se den om du har lyst på litt lett underholdning.

Inside Man får en ganske bra Mjoa.

Babel

En amerikansk turist blir skutt.
Babel følger tre historier med språkforvirring som fellesnevner (1. Mosebok 11). Ikke bare språkforvirring i form av at folk ikke forstår andre lands individuelle språk, men også det at man ikke alltid klarer å gjøre seg forstått selv om man selv føler at man skriker til verden rundt seg.

Babel er ikke en koselig hyggefilm, men det er en film som viser livet, både de gode og dårlige sidene. Den er ærlig og gir nok et mer realistisk bilde av verdenen vi lever i enn mange rosaklissete Hollywoodfilmer gjør. Alle de tre historiene har ikke nødvendigvis en "god" slutt, men de viser at selv om ting er urettferdig, trenger man ikke å gi opp - livet fortsetter. Det sistnevnte har vært særpreget på regissørens tre siste filmer - filmene viser en kritisk del av en historie, for så å trekke seg ut igjen.

Nå om dagen er det en sjeldenhet å få noe mer ut av en film enn kun litt underholding, men Babel har et budskap til massene.
Babel er en veldig solid og ekte film, Va bra.

Little Miss Sunshine

Little Miss Sunshine handler om en sær familie hvor minstejenta drømmer om å opptre i en missekonkurranse - hvilket hun får.
Hele familien, bestående av to foreldre, en sønn, en datter og en bestefar, drar til California for å støtte opp om det unge missehåpet. Turen går, som du sikkert skjønner, ikke helt knirkefritt, og det er et salig styr å komme seg fra én kant av USA til den andre.

Filmen er egentlig ikke noe morsom, selv om det er en litt artig dans dattera i familien vrikker av seg i slutten av filmen. Little Miss Sunshine er en av de filmene som prøver å være ufrivillig morsom - hvilket i seg selv er en selvmotsigelse -, noe á la "Napoleon Dynamite, men får det ikke til.

Jeg var i ganske godt humør da jeg så filmen, men det hjalp ikke så mye, til tross for at folkevogna var bad-ass.
Mulig det er en slik en "genial" film, men jeg ble ikke videre imponert.

Ikke verst.

16 Blocks

En politimann (Bruce Willis) skal frakte et vitne 16 kvartaler - hence the name -, men blir forulempet, og det går ikke så greit som han hadde håpet.

16 Blocks er ingen storfilm, men OK underholdning.
Den har en innmari søt slutt, det skal sies.

Mjoa.

Holiday

Holiday er en ganske søt film, og handler - som mange andre filmer med samme cover - om noen ulykkelige romantikere som prøver å finne Miss eller Mr. Perfect.

Filmen durer av gårde med to ulykkelige jenter i hovedrollen, og skulle du ha sett, de finner to søte menn! Fantastisk! En koselig gammel mann gjør filmen, om mulig, enda søtere.
Og det er en søt film, men ikke så veldig mye mer enn det.

I anledning guttekveld - Ikke verst.
I anledning 1 stk søt jente - En strak Tommel opp.

300

Det er stas å dra på kino, og 300 er en film man burde se på stort lerret, fremfor en liten reise-TV.

300 er imponerende lagd - jeg tror de har filmet hele filmen på green-screen, så datageeksa fikk nok litt av hvert å bryne seg på de, ja. Slossinga står til en finfin medalje av gull, og det er vel det de har tatt sikte på.

Filmen var underholdende den, og du får lyst til å være en helt du òg når det hele er over, men man kommer på en måte ikke under huden på 300. Jeg liker at filmer er personlige, og 300 driver fortsatt og svever der ute - jeg fikk ikke helt tak i den samme følelsen for Sparta som de 300 tøffingene fikk.

Jeg satt ikke gråtkvalt igjen etter en fornøyelig aften på Sagatun kino, men det var vel ikke meningen heller, så den opplevelsen får jeg vel gå til andre filmer etter -
Tommel opp.

The Transporter

Dette er vel en av de filmene alle har sett, som man ikke har sett, men som jeg nå har sett.

Det lå egentlig an til å bli en god film, og jeg var inne på tanken om å gi den Va bra, men den gang ei. Ideen var egentlig ganske god, men filmen mesket seg i banaliteter og teitheter, og historien var tynn og tilfeldig. Jeg synes for så vidt Jason Statham er en god skuespiller, men det hjelper ikke når filmen ikke holder mål.

Transporter får en Ikke verst.

24 - Sesong 5

Trenger vel ikke å si mer enn at det er frøktelig spennende.

Pappa fôrer meg med TV-serie på TV-serie. Tack så mycke!

Det er dog ikke den beste sesongen - Tommel opp.

Lock, Stock and two Smoking Barrels

Jeg har sett filmen før, men den er bra nok til å sees flere ganger.

"Lock, Stock..." er regissert av Guy Ritchie, den samme fyren som regisserte Snatch - han er også mannen til Madonna - og i likhet med Snatch er det mye brutalitet blandet med britisk humor. Vinnie Jones spiller også i denne filmen, grunn god nok til å se den. Han er jo litt søt da.

Lock, Stock and Two Smoking Barrels er fin den assa, men ikke like god som Snatch - Tommel opp.