El Laberinto del Fauno (Pans labyrint)

Jeg hadde hørt at denne filmen var verdt å sjekke ut, så da gjorde jeg det. Handlingen i "El Laberinto del Fauno" er lagt til Spania, og året er 1944. Ofelia blir med sin gravide mor for å bo hos Ofelias stefar, en fascistoffiser. På baksiden av huset til stefaren finner Ofelia en labyrint, en labyrint som leder henne inn i en annen verden. Hun får oppgaver av en faun, og hun kan ikke mislykkes, samtidig prøver den onde stefaren å holde skogen sin fri for opprørere.

Dette var egentlig en nokså fornøyelig filmopplevelse, og det er en veldig pen film, med pene bilder og pene farger. Jeg likte nok fantasidelen av filmen bedre enn "realiteten", og det er spennende å prøve å finne symbolikk i de forskjellige delene av "labyrintverdenen". Jeg syns allikevel det er et eller annet som mangler, historien virker på en måte litt liten, som om den kunne vært bredere og større. Jeg klarer ikke alltid å forklare hva jeg mener med slike utsagn, men jeg tror det i denne filmen har sammenheng med at omgivelsene foregikk på et begrenset område, altså at man ikke fikk se mye av hva som fantes rundt om i huset og rundt om i verdenen til denne faunen, samtidig som man ikke ble så godt kjent med de stedene man faktisk fikk se i filmen. Det er litt rart å tenke sånn, jeg vet, men det har med hele stemningen i filmen å gjøre, jeg følte ikke at den var fullstendig, som om den kunne ha vart lenger.

Til slutt må jeg si at jeg ikke skjønner hvorfor filmen heter "Pan's Labyrinth" på engelsk, da den heter "El Laberinto del Fauno" på spansk, altså "Faunens labyrint". Jaja, hvem vet?

Jeg er veldig veldig usikker på hvilken karakter jeg skal gi "El Laberinto del Fauno", jeg liker den på en måte ganske godt, samtidig som jeg ikke synes den var så bra. For 2 minutter siden hadde jeg gitt den en høyere karakter, men jeg velger å gi en meget sterk Tommel opp.

Kanskje jeg liker filmen bedre hvis jeg ser den en gang til - ikke det at jeg ikke likte den nå -, men får være litt tilbakeholden med de høyere karakterene for denne gang.

Blood Diamond

Det er mye penger å hente i salg av diamanter, men ikke alle landene hvor diamantene faktisk blir utvunnet får noe utbytte av det. Smugling av diamanter er tydeligvis mer vanlig enn mange tror, og i "Blood Diamond" får vi et innblikk i diamanttrafikk ut av verdens fattigste land, Sierra Leone.

Danny Archer (Leonardo di Caprio) er en diamantsmugler og får nyss om en diamant i besittelse av Solomon Vandy (Djimon Hounsou). Mens Danny prøver å få mest mulig penger ut av konfliktene i Sierra Leone prøver Solomon bare å holde familien sin samlet, hvilket viser seg å være vanskelig. Vi følger jakten på diamanten og flukten fra både opprørsstyrker og det militære, og to menn med ulike verdier og syn på livet.

Jeg syns "Blood Diamond" var en meget bra film, og det gjøres et ikke så aller verst forsøk på å vise en trist skjebne til et land som ligger på et til dels glemt kontinent. Da det var de helt ulike personlighetene til hovedrollene som kunne sees på å være drivkraften i filmen, synes jeg ikke det har blitt gjort en god nok jobb med å skape et bredt nok bilde av disse karakterene. Filmen er bra den, selv om det er Hollywoods måte å fremstille et u-land på, men selv om det er en "sterk" film, blir jeg allikevel distansert fra historien i større grad enn jeg skulle ønske.

Jeg føler ikke jeg klarer helt å forklare hva jeg mener, men selv om "Blood Diamond" er en meget bra film, klarer jeg ikke å få meg til å gi den mer enn en Tommel opp. Det skal dog sies at de to øverste karakterene henger forholdsvis høyt.

Déjà vu

En ferge blir sprengt i lufta i New Orleans, og en politimann (Denzel Washington) jobber med å få oppklart saken, samtidig som han blir følelsesmessig knyttet til en av de avdøde. Til å hjelpe seg har han høyere teknologi, teknologi som gir filmen tittelen "Deja vu".

"Deja vu" er en film med veldig interessant story, og den er ganske original. Man begynner å skjønne ting etter hvert, og har det gøy med å legge merke til ting som gjør at man føler seg smart for å ha lagt merke til. Det er en av de filmene du kan se en gang til for å ha det gøy med å notere deg frampek som blir lagt ut tidlig i filmen.

Jeg vurderte en gang å gi denne filmen en Va bra, men jeg liker ofte personlighet i en film, og i "Deja vu" blir man ikke så godt kjent med karakterene som man kanskje skulle ønske, og det hindrer filmen i å få dybde. Det er for all del en meget interessant film, og den var en positiv overraskelse, men jeg klarer bare ikke å få meg til å gi "Deja vu" noe bedre enn en Tommel opp.