Capote
Truman Capote skrev bøker på midten av det forrige århundre, blant andre "Breakfast at Tiffany's" og "In Cold Blood" - "Capote" omhandler sistnevnte.
Etter flere drap i en liten landsby blir to personer siktet, og Truman bestemmer seg for å skrive en bok om hendelsen. Dette er en sørgelig historie om en kynisk forfatter med en enda sørgeligere barndom, som gjør alt for å få skrevet sitt livs bok. Man klarer på en måte ikke å få sympati for fyren, samtidig som du til en viss grad ikke kan klandre ham, da det blir vanskelig å se bort fra den tøffe oppveksten hans.
Ja, "Capote" er en ganske bra film - den har en god historie, er velspilt - Seymour Hoffmann gjør en veldig god jobb - og har mye fine bilder, men det blir liksom ikke det helt store for det. Igjen er jeg tilbake der jeg ofte ha vært når jeg har prøvd å anmelde filmen; jeg faller ikke helt for den, men klarer allikevel ikke helt å sette fingeren på hva det er. Jeg tror det har noe å gjøre med at man ikke har blitt kjent med de forskjellige karakterene før de er blitt en av de største drakreftene i filmen. Noen ganger funker det, men i dette tilfellet er det noe som mangler. Men for all del, jeg syns det var en ålreit film, og man sitter ikke igjen uten å la være fundere på visse momenter - "Hva syns jeg egentlig om Truman?", "At det går an!", "Det må være fælt å dø og føle at man er alene i den verdenen man forlater."
Tommel opp.
Etter flere drap i en liten landsby blir to personer siktet, og Truman bestemmer seg for å skrive en bok om hendelsen. Dette er en sørgelig historie om en kynisk forfatter med en enda sørgeligere barndom, som gjør alt for å få skrevet sitt livs bok. Man klarer på en måte ikke å få sympati for fyren, samtidig som du til en viss grad ikke kan klandre ham, da det blir vanskelig å se bort fra den tøffe oppveksten hans.
Ja, "Capote" er en ganske bra film - den har en god historie, er velspilt - Seymour Hoffmann gjør en veldig god jobb - og har mye fine bilder, men det blir liksom ikke det helt store for det. Igjen er jeg tilbake der jeg ofte ha vært når jeg har prøvd å anmelde filmen; jeg faller ikke helt for den, men klarer allikevel ikke helt å sette fingeren på hva det er. Jeg tror det har noe å gjøre med at man ikke har blitt kjent med de forskjellige karakterene før de er blitt en av de største drakreftene i filmen. Noen ganger funker det, men i dette tilfellet er det noe som mangler. Men for all del, jeg syns det var en ålreit film, og man sitter ikke igjen uten å la være fundere på visse momenter - "Hva syns jeg egentlig om Truman?", "At det går an!", "Det må være fælt å dø og føle at man er alene i den verdenen man forlater."
Tommel opp.
No comments:
Post a Comment