Shooter

Utrolig dårlig film.
Strekker meg til en Ikke verst.

Capote

Truman Capote skrev bøker på midten av det forrige århundre, blant andre "Breakfast at Tiffany's" og "In Cold Blood" - "Capote" omhandler sistnevnte.

Etter flere drap i en liten landsby blir to personer siktet, og Truman bestemmer seg for å skrive en bok om hendelsen. Dette er en sørgelig historie om en kynisk forfatter med en enda sørgeligere barndom, som gjør alt for å få skrevet sitt livs bok. Man klarer på en måte ikke å få sympati for fyren, samtidig som du til en viss grad ikke kan klandre ham, da det blir vanskelig å se bort fra den tøffe oppveksten hans.

Ja, "Capote" er en ganske bra film - den har en god historie, er velspilt - Seymour Hoffmann gjør en veldig god jobb - og har mye fine bilder, men det blir liksom ikke det helt store for det. Igjen er jeg tilbake der jeg ofte ha vært når jeg har prøvd å anmelde filmen; jeg faller ikke helt for den, men klarer allikevel ikke helt å sette fingeren på hva det er. Jeg tror det har noe å gjøre med at man ikke har blitt kjent med de forskjellige karakterene før de er blitt en av de største drakreftene i filmen. Noen ganger funker det, men i dette tilfellet er det noe som mangler. Men for all del, jeg syns det var en ålreit film, og man sitter ikke igjen uten å la være fundere på visse momenter - "Hva syns jeg egentlig om Truman?", "At det går an!", "Det må være fælt å dø og føle at man er alene i den verdenen man forlater."

Tommel opp.

Ben Harper and the Blind Boys of Alabama: Live at the Apollo

Jeg vet ikke hvem man skal si har fått med seg hvem, men Blind Boys of Alabama har i hvert fall gjort en del konserter sammen, og dette er forevigelsen av en av dem.

Blind Boys har en meget lang fartstid og da også mye erfaring å vise til, og å få spille med en slik gjeng er nok ikke noe godeste Ben Harper tar som en selvfølge. Det er tydelig at både Harper og gutta fra Alabama koser seg stort på "the Apollo", hvor de også har med seg et solid band, og samtlige i bandet har det også storveis. Alt dette smitter også over på undertegnede og gjør denne DVDen til en veldig underholdende sådan. Man blir tidvis sittende og smile, for dette er utrolig kos - bandet spiller bra, gutta synger av sine lungers og hjerters fulle kraft, og Ben Harper leder det hele på en veldig bra måte. Gospelstemning på gutterommet!

Jeg vil definitivt anbefale denne DVDen, det er en stor konsertopplevelse, selv om det selvfølgelig hadde vært bedre å være der. Dersom jeg skal trekke fram noen høydepunkter må nok det være når Jimmy Carter fra Blind Boys - han er altså blind - tar en tur ut til publikum og løper fra fyren som skal geleide ham mellom benkeradene.

Til slutt må det sies at det kanskje kunne ha vært mer ekstramateriale, noe som nok legger en ørliten demper på den fulle opplevelsen, men det er ikke noe å grine på nesa over. Noen deler av konserten er dog bedre enn andre, derfor gir jeg den "kun" en Va bra.

The Bourne Ultimatum

Ja, da har jeg sett den siste Jason Bourne-filmen, og det var slutten på trilogien. Jeg hadde en del forventninger til denne filmen, de to første er meget bra, og den siste hadde sitt å leve opp til. Men den innfridde.

Filmen er vanvittig er vanvittig gøy! Mange bra adrenalinintype scener, god historie og fine bilder supplert av finfin musikk. Man blir jo glad i fyren, og endelig får han klart opp i mange av de spørsmålene han har brent inne med i de to andre filmene. Sirkelen er fullendt, og Jason Bourne kan ta en liten pust i bakken, selv om det er et par spørsmål som fortsatt henger der - bare bra det. Jeppjeppjepp, får litt lyst til å si noe mer, men kan vel bare si at jeg blir veldig glad av så gode filmer.

Jeg syns nok den første filmen i trilogien, 'Bourne Identity', er hakket hvassere enn denne, og derfor scorer ikke 'Bourne Ultimatum' høyere enn en Va bra - selv om det er den beste karakteren jeg har gitt på år og dag.

Hero

Jeg har sett denne filmen før, men fikk vel egentlig ikke med meg så mye den første gangen, men dette er ikke et dårlig stykke film, ikke i det hele tatt.

Nameless (Jet Li) som han heter har klart å drepe tre leiemordere som har prøvd å ta livet av den kinesiske keiseren, og får da møte keiseren personlig. Jeg skal ikke si så mye mer, da det ville har røpet mye av poenget med hele filmen.

I Asia har de en greie som ikke vi har så mye greie på her i Vesten, det kalles "ære". Det settes veldig høyt, høyere enn livet, og dør man med æren i behold er det bedre enn å leve uten. Jeg får stor respekt for deres måte å se på dette fenomenet på, selv om jeg ikke har noen tro på at ære i dette livet er det eneste som spiller noen rolle. Men i deler av Asia har de også et helt annet syn på disiplin enn vi har her borte, noe som viser seg ikke bare i historiebøkene, men også i kampscenene i denne filmen - veldig god koreografi.

Det visuelle i "Hero" er en fryd for øyet, mye flott natur og pene sterke farger, enkelte ganger sitter jeg der helt målløs over naturen som fins der ute.

For å begrunne karakteren jeg velger å gi denne filmen, må jeg få legge til at "Hero" ikke akkurat er en film som fyker av gårde fra poeng til poeng, eller fra en god scene til neste - det går rett og slett for tregt noen ganger. Jeg er fullstendig klar over at kulturaspektet og forskjellen på Norge og Kina har en viss innvirkning på min higen etter mer handling, men samtidig er ikke jeg en som ønsker at en film skal få opp farta så lenge den beveger seg i en retning i moderat fart, men dette blir veldig stillestående til tider. Ikke misforstå meg, "Hero" er en flott film, men den har etter min mening sine svakheter.

Tommel opp.

Finding Neverland

Dette er vel en av de filmene nesten alle har sett, får ihvertfall følelsen av det noen ganger, og nå har jeg jammen sett den jeg òg.

Finding Neverland handler om vedkommende som skrev stykket om Peter Pan, J.M. Barrie (Johnny Depp). Han er en middels suksessrik person, og leter etter et stykke som virkelig kan fengsle mennesker som måtte overvære det. Barrie er en meget barnslig person, og liker å komme i kontakt med fantasidelen av seg selv. En dag treffer han på en enke og hennes fire sønner, og tilbringer mye tid sammen med de, og hans fantasi utvikler seg ytterligere i takt med deres - and so the story goes.

Jeg syns dette var en meget bra film, for ikke å si skjønn og sjarmerende. Johnny Depp spiller bra, hvilket de andre skuespillerne også gjør, noe som gjør dette til en meget fornøyelig opplevelse.

Noen ganger skulle man ønske man hadde, om ikke neglesprett og selbuvotter, så ihvertfall 10.000 tommeltotter, for til tross for at dette var en bra film, velger jeg å gi den en Tommel opp - ikke noe i veien for at en god film kan få den karakteren, samtidig som den karakteren kan ha sammenheng med at vi tøyset og spøket mye tidlig i filmen. Hvem vet, kanskje jeg ser den en gang til og ved den anledning liker den enda bedre.

The Good Shepherd (Den innerste sirkel)

Handlingen går over en periode på rundt 30 år, fra sent på 30-tallet til midten av 60-tallet, og utviklingen etter den andre verdenskrig og overgangen til den kalde krigen. Edward Wilson (Matt Damon) joiner CIA og både han og familien blir satt på prøve ettersom han kommer høyere i systemet, og dilemmaene blir flere.

Jeg gidder ikke å skrive for mye om hvorfor jeg synes ditt eller datt om filmen, men jeg gir den en Tommel opp - en underholdende film.