The Bourne Ultimatum

Ja, da har jeg sett den siste Jason Bourne-filmen, og det var slutten på trilogien. Jeg hadde en del forventninger til denne filmen, de to første er meget bra, og den siste hadde sitt å leve opp til. Men den innfridde.

Filmen er vanvittig er vanvittig gøy! Mange bra adrenalinintype scener, god historie og fine bilder supplert av finfin musikk. Man blir jo glad i fyren, og endelig får han klart opp i mange av de spørsmålene han har brent inne med i de to andre filmene. Sirkelen er fullendt, og Jason Bourne kan ta en liten pust i bakken, selv om det er et par spørsmål som fortsatt henger der - bare bra det. Jeppjeppjepp, får litt lyst til å si noe mer, men kan vel bare si at jeg blir veldig glad av så gode filmer.

Jeg syns nok den første filmen i trilogien, 'Bourne Identity', er hakket hvassere enn denne, og derfor scorer ikke 'Bourne Ultimatum' høyere enn en Va bra - selv om det er den beste karakteren jeg har gitt på år og dag.

Hero

Jeg har sett denne filmen før, men fikk vel egentlig ikke med meg så mye den første gangen, men dette er ikke et dårlig stykke film, ikke i det hele tatt.

Nameless (Jet Li) som han heter har klart å drepe tre leiemordere som har prøvd å ta livet av den kinesiske keiseren, og får da møte keiseren personlig. Jeg skal ikke si så mye mer, da det ville har røpet mye av poenget med hele filmen.

I Asia har de en greie som ikke vi har så mye greie på her i Vesten, det kalles "ære". Det settes veldig høyt, høyere enn livet, og dør man med æren i behold er det bedre enn å leve uten. Jeg får stor respekt for deres måte å se på dette fenomenet på, selv om jeg ikke har noen tro på at ære i dette livet er det eneste som spiller noen rolle. Men i deler av Asia har de også et helt annet syn på disiplin enn vi har her borte, noe som viser seg ikke bare i historiebøkene, men også i kampscenene i denne filmen - veldig god koreografi.

Det visuelle i "Hero" er en fryd for øyet, mye flott natur og pene sterke farger, enkelte ganger sitter jeg der helt målløs over naturen som fins der ute.

For å begrunne karakteren jeg velger å gi denne filmen, må jeg få legge til at "Hero" ikke akkurat er en film som fyker av gårde fra poeng til poeng, eller fra en god scene til neste - det går rett og slett for tregt noen ganger. Jeg er fullstendig klar over at kulturaspektet og forskjellen på Norge og Kina har en viss innvirkning på min higen etter mer handling, men samtidig er ikke jeg en som ønsker at en film skal få opp farta så lenge den beveger seg i en retning i moderat fart, men dette blir veldig stillestående til tider. Ikke misforstå meg, "Hero" er en flott film, men den har etter min mening sine svakheter.

Tommel opp.

Finding Neverland

Dette er vel en av de filmene nesten alle har sett, får ihvertfall følelsen av det noen ganger, og nå har jeg jammen sett den jeg òg.

Finding Neverland handler om vedkommende som skrev stykket om Peter Pan, J.M. Barrie (Johnny Depp). Han er en middels suksessrik person, og leter etter et stykke som virkelig kan fengsle mennesker som måtte overvære det. Barrie er en meget barnslig person, og liker å komme i kontakt med fantasidelen av seg selv. En dag treffer han på en enke og hennes fire sønner, og tilbringer mye tid sammen med de, og hans fantasi utvikler seg ytterligere i takt med deres - and so the story goes.

Jeg syns dette var en meget bra film, for ikke å si skjønn og sjarmerende. Johnny Depp spiller bra, hvilket de andre skuespillerne også gjør, noe som gjør dette til en meget fornøyelig opplevelse.

Noen ganger skulle man ønske man hadde, om ikke neglesprett og selbuvotter, så ihvertfall 10.000 tommeltotter, for til tross for at dette var en bra film, velger jeg å gi den en Tommel opp - ikke noe i veien for at en god film kan få den karakteren, samtidig som den karakteren kan ha sammenheng med at vi tøyset og spøket mye tidlig i filmen. Hvem vet, kanskje jeg ser den en gang til og ved den anledning liker den enda bedre.

The Good Shepherd (Den innerste sirkel)

Handlingen går over en periode på rundt 30 år, fra sent på 30-tallet til midten av 60-tallet, og utviklingen etter den andre verdenskrig og overgangen til den kalde krigen. Edward Wilson (Matt Damon) joiner CIA og både han og familien blir satt på prøve ettersom han kommer høyere i systemet, og dilemmaene blir flere.

Jeg gidder ikke å skrive for mye om hvorfor jeg synes ditt eller datt om filmen, men jeg gir den en Tommel opp - en underholdende film.

El Laberinto del Fauno (Pans labyrint)

Jeg hadde hørt at denne filmen var verdt å sjekke ut, så da gjorde jeg det. Handlingen i "El Laberinto del Fauno" er lagt til Spania, og året er 1944. Ofelia blir med sin gravide mor for å bo hos Ofelias stefar, en fascistoffiser. På baksiden av huset til stefaren finner Ofelia en labyrint, en labyrint som leder henne inn i en annen verden. Hun får oppgaver av en faun, og hun kan ikke mislykkes, samtidig prøver den onde stefaren å holde skogen sin fri for opprørere.

Dette var egentlig en nokså fornøyelig filmopplevelse, og det er en veldig pen film, med pene bilder og pene farger. Jeg likte nok fantasidelen av filmen bedre enn "realiteten", og det er spennende å prøve å finne symbolikk i de forskjellige delene av "labyrintverdenen". Jeg syns allikevel det er et eller annet som mangler, historien virker på en måte litt liten, som om den kunne vært bredere og større. Jeg klarer ikke alltid å forklare hva jeg mener med slike utsagn, men jeg tror det i denne filmen har sammenheng med at omgivelsene foregikk på et begrenset område, altså at man ikke fikk se mye av hva som fantes rundt om i huset og rundt om i verdenen til denne faunen, samtidig som man ikke ble så godt kjent med de stedene man faktisk fikk se i filmen. Det er litt rart å tenke sånn, jeg vet, men det har med hele stemningen i filmen å gjøre, jeg følte ikke at den var fullstendig, som om den kunne ha vart lenger.

Til slutt må jeg si at jeg ikke skjønner hvorfor filmen heter "Pan's Labyrinth" på engelsk, da den heter "El Laberinto del Fauno" på spansk, altså "Faunens labyrint". Jaja, hvem vet?

Jeg er veldig veldig usikker på hvilken karakter jeg skal gi "El Laberinto del Fauno", jeg liker den på en måte ganske godt, samtidig som jeg ikke synes den var så bra. For 2 minutter siden hadde jeg gitt den en høyere karakter, men jeg velger å gi en meget sterk Tommel opp.

Kanskje jeg liker filmen bedre hvis jeg ser den en gang til - ikke det at jeg ikke likte den nå -, men får være litt tilbakeholden med de høyere karakterene for denne gang.

Blood Diamond

Det er mye penger å hente i salg av diamanter, men ikke alle landene hvor diamantene faktisk blir utvunnet får noe utbytte av det. Smugling av diamanter er tydeligvis mer vanlig enn mange tror, og i "Blood Diamond" får vi et innblikk i diamanttrafikk ut av verdens fattigste land, Sierra Leone.

Danny Archer (Leonardo di Caprio) er en diamantsmugler og får nyss om en diamant i besittelse av Solomon Vandy (Djimon Hounsou). Mens Danny prøver å få mest mulig penger ut av konfliktene i Sierra Leone prøver Solomon bare å holde familien sin samlet, hvilket viser seg å være vanskelig. Vi følger jakten på diamanten og flukten fra både opprørsstyrker og det militære, og to menn med ulike verdier og syn på livet.

Jeg syns "Blood Diamond" var en meget bra film, og det gjøres et ikke så aller verst forsøk på å vise en trist skjebne til et land som ligger på et til dels glemt kontinent. Da det var de helt ulike personlighetene til hovedrollene som kunne sees på å være drivkraften i filmen, synes jeg ikke det har blitt gjort en god nok jobb med å skape et bredt nok bilde av disse karakterene. Filmen er bra den, selv om det er Hollywoods måte å fremstille et u-land på, men selv om det er en "sterk" film, blir jeg allikevel distansert fra historien i større grad enn jeg skulle ønske.

Jeg føler ikke jeg klarer helt å forklare hva jeg mener, men selv om "Blood Diamond" er en meget bra film, klarer jeg ikke å få meg til å gi den mer enn en Tommel opp. Det skal dog sies at de to øverste karakterene henger forholdsvis høyt.

Déjà vu

En ferge blir sprengt i lufta i New Orleans, og en politimann (Denzel Washington) jobber med å få oppklart saken, samtidig som han blir følelsesmessig knyttet til en av de avdøde. Til å hjelpe seg har han høyere teknologi, teknologi som gir filmen tittelen "Deja vu".

"Deja vu" er en film med veldig interessant story, og den er ganske original. Man begynner å skjønne ting etter hvert, og har det gøy med å legge merke til ting som gjør at man føler seg smart for å ha lagt merke til. Det er en av de filmene du kan se en gang til for å ha det gøy med å notere deg frampek som blir lagt ut tidlig i filmen.

Jeg vurderte en gang å gi denne filmen en Va bra, men jeg liker ofte personlighet i en film, og i "Deja vu" blir man ikke så godt kjent med karakterene som man kanskje skulle ønske, og det hindrer filmen i å få dybde. Det er for all del en meget interessant film, og den var en positiv overraskelse, men jeg klarer bare ikke å få meg til å gi "Deja vu" noe bedre enn en Tommel opp.